For de heldige som har fått billetter og skal se denne forestillingen i nærmeste fremtid; gled dere. For dere andre så håper jeg at stykket settes opp igjen, da skal jeg se det en gang til sammen med dere.Torshovteatert er en veldig intim scene hvor publikum mer eller mindre sitter på scenen. Alt foregår bare et par meter fra deg og du får med deg hver minste lille bevegelse og ansiktsuttrykk fra skuespillerne.
Det hele starter med at Goggen sitter alene i leiligheten sin, men etterhvert raser det på med kamerater. Først snubler den nybakte faren Kleggen inn med en sixpack og en grilla kylling. Han har lånt 50 spenn av Knuger'n, som er nestemann inn døra med pistol i hånden. Knuger'n overbeviser Kleggen at det egentlig var 1000 kr han hadde lånt og ikke 50... Siste mann inn er Hr Smith. Han slipper inn ettersom det er trygdeutbetalingsdag.... Så er det hele igang.Se entreen til Hr Smith her>>
Christopher har skrevet et stykke som fletter inn temaer fra tekstene til Jokke på en naturlig og overbevisende måte. Når gutta sitter i sofaen og krangler om hvem som skal gå å handle, hopper bandet inn og drar i gang "Gutta" med skuespillerne på vokal. Ganske synkront forsvinner alle sammen på handletur, bortsett fra Knuger'n som plutselig sitter dønn alene med en voksende noia. Da spretter Petter Baarlie og bandet frem igjen og "Paranoid" slår mot deg som en kule mens Knuger'n, på randen av sammenbrudd, hyler ut sin fortvilelse mens Petter Baarlie løper rundt på scenen i kjent stil og nesten angriper skuespillere og publikum med gitaren sin.
Før pause sitter latteren løst, selv om det som utspiller seg på scenen er trist og tragisk. Vi blir servert "selvopplevde" historier i fleng av den alkoholiserte Hr Smith som har vært alt fra død til krigsseiler.Kleggen er overbevist om at han må være den første den nyfødte babyen må se, ellers vet den ikke hvem som er faren. Kleggens historie om hvordan han kjemper seg inn i fødestuen er at av de humoristiske høydepunktene.
Etter pausen blir det mer dystert og håpløst. De har sluppet ut av fengsel og sitter og tigger utenfor Oslo City. Man forstår håpløsheten og skjønner at bunnen er nådd når Kleggen kommer glad og fornøyd inn på scenen med sin nye kjæreste Annie i armene, men han har ikke merket at hun er død etter en overdose ennå...
Goggen setter en overdose, men blir forbanna når han våkner nykter etter at ambulansefolka har gitt han motgift. Svevende mellom liv og død får Goggen kontakt med den døde Annie, som opptrer som en slags St. Peter. Han innser at han ikke kommer til himmelen, heller ikke til helvete, men at de forblir i skjærsilden, som Verdiløse Menn. De to siste sangnummerne ga ihvertfall meg gåshud og klump i halsen. ( Narkoman og Verdiløse Menn. Les tekstene her>> )
Jeg har fått en fornyet interesse til tekstene til Jokke etter å ha sett stykket. På et fullstappet Rockefeller, ikke helt edru selv og med flere hundre partystemte fans rundt meg, holdt Jokke konserter med høy partyfaktor. Med dette stykket i hodet, hvor sangene hans blir satt i en annen sammenheng, nærmere hans egen virkelighet, ser jeg nå at tekstene til Jokke er basert på en lengre og tøffere fest enn mine utskeielser på fredager og lørdager....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar